Gå til hovedinnhold

Historien om husa

Nordre Bøensætre

Bøensætre er en av de eldste gammelplassene inne på skogen. Stedene med best beliggenhet og jordsmonn ble valgt først. Gammelplassene var altså de beste. I matrikkelforslaget av 1723 lå «Sætret» under gården Nordre Bøen. Sikker bosetting på plassen regner vi fra årene mellom 1796 og 1822. Bøensætre ble delt i to mot sutten av 1700-tallet til Søndre Bøensætre og Nordre Bøensætre. Det ble sagt at på Bøensætre var det nesten som på en liten gård. Mengde korn og husdyrhold lå langt over det som var gjennomsnittet for husmannsplasser i Aremark. Bygningene er fra tiden da plassen var i aktiv bruk som husmannsplass, men noen av dem er senere utvidet og skolestua er «ny»

 

Skolestua 3_72rgb[

Skolestua

Ved inngangen til 1900-tallet var det så mange barn i området at Bøensætre ble opprettet som egen skolekrets. Skolestua sto ferdig til undervisning i 1913. Før den tid måtte barna gå helt fram til bygda til Strømsfoss (Bergstrøm) for å komme på skolen. Bygningen er oppført i en enkel «bondestil», og hadde klasserom og «leilighet» for læreren (kammers og kjøkken). Vindfanget er trolig bygd til senere. Sammen med skolestua hører også det lille skjulet med do. Den gamle skolestua var i drift helt til ut på 1950-tallet. Fortsatt bærer skolestua preg av sin pedagogiske fortid. Blant annet henger et stor Europa-kart på veggen. Stua blir i dag brukt til bestpisning, undervisning, kurs og foredrag.

 


 

Hyggelig samlingsplass på tunet

Husmannsstue

Stua er en panelt tømmerbygning fra forrige århundre. Under restaureringen av taket i 1989 ble en plankebit med 1799 funnet. Opprinnelig var huset enetasjes med svalegang foran og to relativt store rom. På et ukjent tidspunkt ble det bygget på en etasje til, og huset fikk da eget kjøkken, kammers og stue nede, og senere to kvistværelser oppe. I 1875 bodde det i dette huset 11 mennesker.

Under Farmen-innspillingen bodde storbonden og hans hjelpere i huset. Huset brukes i dag til privat utleie, B&B, overnatting av skoleklasser og ellers større grupper. Husmannsstua har sengeplasser til 10 stykker.


 

11822786_10204407039205618_5558335483883606431_n

 

Stabbur

Bua står nesten uforandret fra da den ble bygget en gang i første halvdel av 1800-tallet. Som vanlig for stabbur står bua på trestabber oppå ei plankegrime som er fundamentert på stein i bakken. Plasseringen er naturlig nok ganske nær stua, med inngangen vendt mot denne. Bua var først og fremst beregnet på å oppbevarer korn og andre matvarer. Bøensætre ble ryddet før poteten ble innført, og kornet, særlig havre, var hovedgrunnlaget for eksistensen.

Stabbur på nordre tun er innredet med senge-båser i de gamle korn bingene, hems og langbord. En liten kjøkken krok med enkle kokemuligheter. De som ikke var storbondes hjelpere lå i dette stabburet under Farmen innspillingen. Stabburet kan kun benyttes i sommerhalv året, og har sengeplass til 5-6 stk.


 

 

Låve_72rgb

 

Låve

Låven på Nordre Bøensætre er tradisjonell med treskelåve på midten og høyløer på hver side. Det er senere foretatt en forlengelse mpot øst som er kledd inn. Det spesielle med bygningen er plassering av fjørs og stall. Av terrengmessige årsaker er disser lagt inn som skyker (sidebygg) på fordiden. Dette illustrerer behovet for lokale tilpasninger og maksimal utnyttelse av tomtegrunnene. Det å ha hest var heller ikke vanlig for en husmannsplass, slik at stallen forteller at dette var en god plass. Fjøset er innredet gammeldags med båser plass til totalt 4 kuer. Høyløene er fulle med nydelig soltørket løshøy

Låve på nordre Bøensætre. Her er det innredet gammeldags fjøsbåser plass til totalt 4 kuer, stall med plass til 1 helst. Lauvene er fulle med nydelig soltørket naturhøy.


Vedskjul, vognskjul og stabbur på nordre Bøensætre

Skjul

Skjulet som er laftet er in interessant bygning og som viser byggemåten som ble brukt på 1700-tallet. Før det var fast bosetting på Nordre Bøensætre var det seterdrift her. Sannsynligvis er skjulet det opprinnelige seterhuset (selet) på denne setre. Denne teorien støttes an navnet Beensæter. Den tømrede doen i det nordvestre hjørnet er opprinnelig fra da huset ble bygd. I dag er det hønsehus og en gammel snekkerbu.


IMG_1146

 

Jordkjeller

Det er to jordkjellere på Bøensætre, på søndre er den plassert i terrenget rett ovenfor nystua og på nordre på andre siden bak låven og hus. Etter at poteten ble innført til bygda (angivelig i 1827) og snart ble vanlig som mat, måtte alle plasser ha en frostfri potetkjeller. Den kunne ligge under bolighuset eller fritt i terrenget som på Bøensætre. Jordkjelleren på nordre tun er i en ganske dårlig forfatting og kan ikke brukes per i dag, kjelleren på søndre er under oppussing. Nytt flistak holder på å legges slik at den kan tas i bruk igjen.


 

 

 

 

 

Søndre Bøensæter

Bøensætre hadde bosetting allerede i 1723 og var den beste plassen i Bøensætrekroken. Begge Bøensætreplassene har en skiftende historie. I 1865 var Søndre Bøensætrer selveierbruk, men ble igjen husmannsplass fra 1875. Da var det i fjøset 3 kyr, 1 kalv og 5 sauer og utseden var 5 tønner poteter, 3 tønner havre og litt rug og bygg. Tjenestejente og hest finner vi også her, noe som bare finnes på de beste plassene. Omkring 1890 bodde to døtre på henholdsvis 15 og 18 år fremdeles hjemmet. Dette er nok et bevis på hvor rik denne plassen var.

Søndre Bøensæter består i dag av innhus, stabbur, jordkjeller og låve. Låven ble flyttet fra Ulsrud og satt opp på Bøensætre for noen få år siden.

Dette tunet brukes av eierne og er privat området.