Det er vår. Ønsker du å lære mer om hva du kan spise av det du luker bort i hagen eller finner i grøftekanten og naturen.
Ugress kaller mange det, men se heller på det som en gratis helsebringende ressurs. Få «bakkekontakt», ro i sinne og en smak av vårens spiskammers. Vi lager fantastiske matretter med ugress/urter vi finner i naturen rundt Bøensætre, og lager et herremåltid.
Ugress og ville vekster
Spis ugress – det er velsmakende, næringsrikt og helsebringende
Brennesle og skvallerkål – som mange luker bort og kaster – er noen av våre mest næringsrike planter og kan brukes til alt fra te og salater til paier og brød. På Bøensætre kan du komme å lære mer om «grøftekantmat». Vi lage de mest smakfulle og næringsrike retter med ingredienser mann ellers kanskje ville luket bort og kastet. Mange fnyser kanskje foraktelig ved tanken på å ha ugress på tallerken. Samtidig har kunnskapen om hva som kan spises av naturens vekster, mange ganger vært avgjørende for menneskers overlevelse. Før i tiden var ville vekster en viktig base i kostholdet. De trange økonomiske forholdene for folk flest gjorde at de måtte ta vare på alt som var spiselig. Denne kunnskapen er i ferd med å svinne henn. Mange tyr til ferdigmat, som verken er spesielt næringsrik eller sunn. Istedet kunne man plukket inn deilig, næringsrik og kortreist mat fra egen hage, og opplevd den tilfredsstillelsen det er å lage mat fra bunnen av.
Det er kun 4% av det som vokser i Norsk natur som er giftig, resten er det mulig å spise. Det er viktig å forsikre seg at det man plukker og spiser ikke er giftig. Alt smaker ikke like godt, men mye har en fantastisk smak. Ville vekster har et naturlig mangfold av næringsstoffer som en dyrket vekst, gjødslet med kunstgjødsel, aldri kan få. Ofte dreier det seg om forskjellige viktige sporstoffer. I dag handler den nyvåknede interessen både om å kunne klare seg i naturen, om smak og helse. Skvallerkål, eller tyskerkål som mange kaller den, er en plante mange misliker, fordi den både vokser og sprer seg raskt. Men hvis du smaker på den, så er den både frisk og god på smak. Stilken smaker nesten som stangselleri, og bladene kan minne litt om ruvola. Den fantes ikke opprinnelig i norsk fauna, men munkene importerte den til Norge og plantet den i klosterhagene sine fordi den hadde en matnyttig og helsebringende effekt. De ville vekstene er perfekte som grunnstamme i salater, supper, gryter og gratenger. Gode uter til tekoppen kan være: Geiterams, som omtrent smaker som kinesisk te. Linblomst virker beroligende og er en flott søvndysser. Mjødurt er svakt smertestillende og motvirker halsbrann, marikåpe er en god kvinneplante og fin mot blødninger. Brennesle er svært mineralrik og inneholder blant annet C-vitamin, jern og kalsium.
På Bøensætre skreddersyr vi kurs og temakvelder for firmaer, grupper og foreninger bare å ta kontakt.